Jeg følte jeg hadde feilet

Tenk at det har gått seks måneder siden jeg flyttet hjem til Norge fra LA. Med i bagasjen var en stor usikkerhet på hvordan dette skulle gå. Kom jeg til å trives? Kom jeg til å kjede meg? Kom jeg til å få kjærlighetssorg? Mange, veldig mange, spør meg: Savner du ikke LA? Er det ikke en ekstremt stor overgang? Du blir vel hjemme bare en liten stund før du flytter tilbake?

Det tok lang tid før jeg klarte å sa til folk at jeg hadde flyttet hjem, uten å bruke «flyttet hjem». Jeg ville virkelig ikke godta det selv. For meg så var det et nedelag. Jeg følte skikkelig på at jeg hadde feilet. Alle trodde jo jeg kom til å bli i USA «forever». Jeg trodde jeg skulle bli der «forever». Det var der jeg så for meg fremtiden min, selv om jeg ikke visste hva den fremtiden skulle være eller se ut.

Så det å måtte kaste inn håndkle og innrømme ovenfor andre, og ikke minst meg selv, at jeg kom til å bli boende i Norge var tungt. Men nå har det gått seks måneder, og ting har gått mye bedre enn forventet. Det har vært deilig å få LA og tiden min der borte litt på avstand, og kunne reflektere over den. Og nå i ettertid ser jeg veldig tydelig hva jeg ville gjort annerledes, men det er aldri for sent 😉 Samtidig går det veldig bra her i Norge – både personlig, og profesjonelt. Jeg får muligheten til å virkelig jobbe med ting jeg elsker, selv om jeg føler at jeg bare har «scratched the surface» så langt, som man sier «over there» 😉

 

Ny musikk – Finn din nye favoritt

Endelig mandag, og det er en stund siden jeg har postet ny musikk på Spotify-listen min! Så her er mine tre nye favoritter fra New Music Friday! Legger ved YouTube-linker, og link til hele Spotifylisten finner du HER 😉

BONUS: Du må høre hele albumet til Kim Petras! Herregud, det er så funky! Tenk deg tidlig Gaga (slik hun gjorde før a klikka litt og så gikk country).

 

Buenos Aires’ svar på Central Park

Søndager var en av favorittdagene mine når jeg bodde i Buenos Aires i fjor. Det var vår, solen skinte, og parkene var fulle av folk – Spesielt Bosques de Palermo, som er den eldste parken i Buenos Aires.

Den minner på veldig mange måter om Central Park i New York; Man har en asfaltert vei som tar deg rundt store deler av parken, som brukes av sykelister, folk som løper, utebandy og mye mer. Du finner mange gressletter hvor folk nyter solen, har piknik eller spiller fotball. Og man har et lite vann hvor man kan leie trå-båter for å utforske.

Og under noen gamle togskinner finner du en rekke restauranter, juice shops og til og med Starbucks! Det morsomme er at om natten er ikke parken til å kjenne igjen, for rett ved siden av alle de koselige stedene under togskinnene dukker plutselig flere nattklubber opp – inkludert en av favorittene mine; Crobar!

Så neste gang du skal ut å reise anbefaler jeg deg å legge turen til fantastiske Buenos Aires! Du kommer ikke til å angre!

Tre fakta om Bosques de Palermo: 

  • Det finnes en Japansk hage i parken – og dette er den største i verden, utenfor Japan!
  • Parken strekker seg over 400 kvartaler
  • Rosehagen har over 18000 roser
 

Låter du ikke trodde kunne remixes

Ofte blir kjente og kjære låter brukt til å lage heftige remixer. Noen ganger funker det, men alt så ofte funker det IKKE! Og film-suksessen The Greatest Showman og soundtracket er inget unntak.

Men personlig syns jeg det har kommet frem noen jævlig fete remixer, perfekt for å få opp motivasjonen når du skal jobbe, eller perfekt til treningsøkta di. Så her er mine tre favoritter 😉

 

Er det dette man kaller melkesyrefest?

Herremin, på lørdag gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre! La oss skru tiden tilbake 1 måned da jeg våknet en stille og rolig onsdag. Jeg sjekket telefonen min av vane i senga, scrollet gjennom nye notifications, og øynene stoppet plutselig opp på en tekstmelding fra min gode venn Elise:

«GRATTIS! Du er nå påmeldt Oslos Bratteste 29. september.» Uhm. Du sa hva?! Påmeldt HVA FOR NOE!? Jeg hater jo å løpe, hahaha! Men joda, jeg kan jo ikke si nei til en utfordring – så på lørdag troppet jeg opp i Tryvannsbakken for å løpe for United Influencers og J.Lindeberg som hadde sponset oss med fine løpejakker. I ettertid innser jeg at jeg burde nok kanskje brukt litt tid på å faktisk forberede meg til løpet ved å… For eksempel trene litt løping. Haha! Men da har jeg lært til neste gang – for ja, det blir en neste gang! For nå har jeg fått blod på tann og vil levere ende bedre neste gang! Nå vet jeg i alle fall hva jeg går til haha!

Og dersom du ikke er kjent med Oslos Bratteste, så er dette et løp på 2.7km, opp slalombakken her i Oslo. Det er ca 400 høydemeter, og en stigning på 22%. ALTSÅ, bare forestill deg 22% på tredmølla di! MELKESYREFEST!

Og når man er sånn sosiale medier-hore som meg, så er det jo fint at Elise hadde med karen sin, som skulle se på løpet – For da gav jeg han kameraet mitt så han kunne ta litt bilder av oss når vi spurtet opp bakken! Dette måtte jo foreviges! Jeg tekstet han til og med underveis i løpet for å gi en heads-up på at vi var rett i nærheten av der han stod.. Men klarte han å ta bildene? Neeeeeeida. Han kom til meg rett etter løpet, og bare: «SORRY, I REALLY HAD TO PEE.. I was gone for 30 seconds, and all the sudden you guys had finished!». You had ONE job Eric, ONE JOB! Hahah. Så jeg har ingen bilder fra selve løpet, hahah, men noen hyggelige bilder fra toppen etterpå – utslitte og jævlige 😛

 
 

6 ting jeg har lært de først to ukene i Buenos Aires

Haha! Jeg fant akkurat igjen et blogginnlegg jeg hadde lagret som kladd fra da jeg bodde i Buenos Aires! Artig å se tilbake på hvilke tanker og observasjoner jeg hadde de første to ukene 😂 

Så siden det er torsdag, med andre ord Throwback Thursday, så kan jeg jo poste dette innlegget nå i stedet for – nesten ett år etter det ble skrevet 😉 

_____________________________________________________________________

Nå har jeg bodd i Buenos Aires i litt over to uker, og jeg har lært litt ulike ting her nede om byen, menneskene og kulturen. Så her er 6 ting jeg har lært;

Jenter går på stylter 

Vi vet vel alle at latinoer som regel ikke er like høye som oss nordmenn, men herregud, Napoleon-komplekset er til stedet her da for å si det mildt. Nesten samtlige jenter går med platåsko av en eller annen variant. NO KIDDING.

Du blir påkjørt her

I USA er jeg vant til at fotgjengeren har «the right of way», og har alltid lov til å gå og bilene skal stoppe. Faktisk, i USA så håper vi nesten på at vi blir påkjørt så man kan saksøke sjåføren og tjene millioner av kroner. Her i Buenos Aires derimot, så hjelper det ikke at det er grønt lys for å krysse veien – dersom en sjåfør ser en to meters luke mellom deg og nestemann over fotgjengerovergangen så gasser han på!

Stekt ost er HELT FANTASTISK! 

Her spiser man Provoleta, som rett og slett er stekt ost med urter og krydder. Og herremin, DET ER SÅ GODT! Vi spiser det sånn ca hver eneste dag. ´Nough said. Kommer til å bli feit av å bo her!

WhatsApp er THE SHIT her!

ALLE bruker WhatsApp. Enten det er for business, pleasure eller bare ræl. iMessage har de ikke hørt om. Så her går det i WhatsApp med alle gutta left and right. Og en annen ting, de elsker å sende lydmeldinger. ALLE går på gata og skravler inn lynmeldinger i stedet for å tekste. Det funker jævlig dårlig for en stakkars nordmann som Google Translater alle tekstmeldingene fra spansk til engelsk for å forstå hva vi snakker om, haha!

De har verdens beste kaffe, og verdens minste kopper. 

Helt seriøst, jeg har aldri smakt bedre kaffe i mitt liv – Men jeg har også aldri fått kaffe servert i mindre kopper før heller. Det er seriøst to slurker, så er gleden over! En annen ting jeg sliter med, annet enn å få en stor kopp med kaffe, er å få svart kaffe. Nå har jeg prøvd fire ulike kaffevarianter hos Starbucks (Ja, jeg vet – jeg er en basic hore), og hver eneste gang putter de vann i kaffen. Jeg ber om svart kaffe, og får americano. MAKE. IT. STOP.

Dorullen er ikke som vår dorull. 

Her sløser de ikke med noe når det kommer til dorullen sin og dopapirbruk. Det er ikke noe papprull i midten som vi er vant med – her er det surra papir heeeeeeelt inn til midten.

 

Velkommen til Casa The Kaos!

Siden jeg har flyttet hjem til Norge, og blir her en god stund nå, så er det bare på sin plass å gjøre YouTube på norsk! Jeg har hatt lyst til å gjøre det leeeeenge, og endelig føles det naturlig og riktig!

Og med på laget i mange av filmene som kommer fremover har jeg fått med meg Ulrikke, så her er det bare å stålsette seg for mye sprell og moro! Aller først ut; Hvordan møttes vi egentlig? Og hvem er Ulrikke? 😉

Ikke glem å trykk HER for å abonnere – Da blir jeg veeeeeldig glad 😀

 

Flybilletten er booket, du drar om to uker

Det er så vilt å tenke på hvor mye livet kan forandre seg på èn dag. På én telefonsamtale. For et år siden pakket jeg to kofferter, og flyttet fra Los Angeles til Buenos Aires. FLYTTET. Ikke ferie, men flyttet.

Det hele startet to uker før flyttedagen. Jeg hadde sagt opp min trygge, faste jobb i LA etter å ha vært med selskapet i 3 år, og visste at min tid i LA gikk mot slutten. Jeg hadde jo tross alt ikke noe arbeidsvisum lenger, så jeg måtte dra. Så en ettermiddag i starten av september får jeg en telefon fra kompisen min Niels, som er DJ og som jeg hadde jobbet litt med når det kom til sosiale medier. Han spør om jeg kan komme og bli med han og familien ut på middag den kvelden.. Så klart kan jeg det tenkte jeg, og begynner å gjøre meg klar for kvelden. Det at jeg skulle ut å spise med hele familien hans var ikke noe nytt, de inviterte meg ofte ut for å spise – så jeg tenkte ikke noe spesielt over det.

Når moren hans kommer ut av bilen foran restauranten og gir meg en klem sier hun: «Hola, como estas?» i stedet for «Hey, how are you?». For meg var ikke det noe ut av det ordinære heller – jeg visste at hele familien snakket spansk da de har bodd mange år i Costa Rica og Uruguay. Så jeg svarte tilbake: «Muy bien! Vos?», som var typ det eneste jeg kunne av spansk, haha. Vi spiste en deilig middag, og de ber meg så bli med tilbake til huset deres – det var noe de ville snakke med meg om.

Vi kommer inn i det store funkis-huset deres i West Hollywood, og faren begynner samtalen; «Ja, som du kanskje vet skal Niels flytte til Argentina for å jobbe med musikken sin der nede – Og vi ønsker ikke at han skal flytte alene, derfor lurte vi på… Har du lyst til å bli med han? Og jobbe der nede med Niels?»

Jeg er ekstremt YOLO, og et veldig ja-menneske, så min første reaksjon var så klart: «Ehm, JA!!!». Jeg ler og klemmer på alle i familien, og vi tuller med det at jeg ikke kan spansk og nå må jeg begynne å lære meg noen gloser. Ti minutter senere kommer faren til Niels bort til meg; «Sånn, da er flybilletten din booket – dere drar om to uker».

Hahah, så der stod jeg da – hvor jeg 3 timer tidligere ikke hadde peiling på hva jeg skulle gjøre med livet mitt, nå som jeg kun hadde to måneder igjen i USA før jeg måtte forlate landet for å ikke være ulovlig – og vipps, så skulle jeg flytte til Sør-Amerika! Jeg elsker rett og slett hvor YOLO liv jeg har levd de siste årene, og hvor mange syke muligheter jeg har fått fordi jeg bare sier ja, uten å tenke meg så mye om.

Så hele poenget mitt er: For ett år siden flyttet jeg faktisk til Sør-Amerika, og fikk et eventyr uten like der nede! Ene og alene fordi jeg er et ja-menneske som elsker å jobbe. Så dersom du ikke allerede er et ja-menneske som hopper ut i de merkeligste eventyr og utfordringer, så anbefaler jeg deg absolutt å prøve å bli ett!

Jeg blogget ikke så alt for mye mens jeg var der nede, så fremover skal jeg dele litt tips og litt om opplevelsen av fantastiske Sør-Amerika tenkte jeg 🙂

Igjen, bli et JA-menneske! Det er så mye morsommere

enn et nei-menneske! 😀