Glemmer vi å leve i nuet?

Jeg elsker sosiale medier. Og det skulle jo bare mangle. «I live and breathe social media». Det er jobben min. Det er hobbyen min. Det er det jeg virkelig elsker å gjøre! Men hvor ofte tenker man egentlig på baksiden av medaljen?

Og medaljen har mange baksider; kroppspress, press til å leve opp til forventninger om ekstravagante levekår, press til å tenke nytt, kvalitet på innhold, listen er lang. Men kanskje den baksiden jeg tenker mer og mer på er… Lever jeg nok i nuet? Er jeg nok tilstede? Og svaret er nei. Jeg er stort sett så oppslukt i å levere «det perfekte», at jeg glemmer alt som skjer rundt meg.

I den siste tiden har jeg virkelig prøvd å jobbe mer med meg selv på dette området. Jeg er utrolig heldig som får lov til å reise rundt og oppleve fantastiske steder på grunn av sosiale medier, men for å snu ordtaket «picture or it didn’t happen» på hodet – hva med «memory of it or it didn’t happen». For hva er egentlig en tur til Preikestolen verdt for MEG med massevis av likes og kjærlighet på et bilde jeg legger ut, hvis jeg sitter igjen og ikke husker noe fra opplevelsen selv fordi jeg var for opptatt med å få «det perfekte bildet» for å imponere alle på ‘grammet?

Rett før jeg la ut på Europa-reisen min i mai sa jeg til kompisen min som jeg reiste med: Ikke la meg bli bitchy og klin gæærn etter å få det perfekte bildet hele tiden; Gi meg beskjed om å ta en pust i bakken og NYT hvor vi faktisk er. For man kan si at et bilde er verdt mer enn 1000 ord, men et godt minne er priceless.

Jeg tror den første store «Oi-shit-jeg-må-virkelig-leve-mer-i-nuet-opplevelsen» jeg fikk var når jeg var på en Britney-konsert i Vegas for to/tre år siden. Jeg hadde minst 15 forskjellige videoer og 50 bilder fra den konserten. Alt skulle foreviges. Kanskje det neste bildet hadde litt bedre kvalitet enn det forrige. Kanskje denne videoen hadde litt kulere dansetrinn. Men HELT SERIØST, hvem på sosiale medier bryr seg SÅ mye om at jeg var på Britney at de trenger å se alt det der!? Så når jeg var på Katy Perry i Stockholm for noen uker siden var jeg veldig bevisst på dette; Supert, jeg fikk ett bilde jeg vet er skarpt nok til å poste – og èn video der Katy Perry ser kul ut og var nærme meg. Vekk med telefonen, NYT SHOWET.

Nå prøver jeg å konsekvent leve i nuet, og ikke tenke at ALT må dokumenteres, spesielt når jeg er med andre; Når jeg går tur med venner, når jeg er ute og spiser middag, når vi danser på byen, når jeg er på en date. Og herremin så glad jeg er for at jeg har begynt å fokusere mye mer på de gode minnene – for denne sommeren har levert mange fine!

Jeg tror sosiale medier for alltid kommer til å være en ekstremt stor del av livet mitt, og hverdagen min, men det er viktig å ta en pause i bakken og sortere ut når og hvor dette er viktig – og ikke glemme å spare på de gode minnene <3

And on that note, du bør ABSOLUTT se denne lille videoen fra The New Yorker under! 

Skriv en kommentar