Jeg besøkte Mexico-muren

En ny helg – en ny road trip. Og denne gangen gikk turen til San Diego, 2.5 time sør for Los Angeles. Jeg var klar for ett døgn i SD, men det endte opp med å bli to ville dager i stedet for. Og praktisk talt en tur til Mexico!!!

Selve San Diego er det ikke så alt for mye spennende å snakke om, annet at vi endte opp på noen ville fester og sov alt for lite – Og at jeg dro rundt og testet donuts så klart, haha! Men jeg legger ved noen bilder av SD uansett 😉 (Ikke glem å scroll lenger ned i innlegget for å lese om Mexico-eventyret mitt, haha). 

Men selve eventyret skjedde i går når vi satte oss inn i bilen og kjørte 1.5 time vekk fra bykjernen, ut i ørkenen. Jeg hadde lest om et togsett som hadde krasjet for mange år siden og blitt forlatt, så «needless to say» så ønsket jeg så klart å sjekke ut dette stedet og ta bilder! Og når vi nesten er helt fremme viser det seg at… VI ER RETT VED GRENSA TIL MEXICO!!!!! Herregud, kunne jo ikke la en sånn mulighet gå fra meg – så livredd som jeg var kjørte jeg helt ned til grensa. Håpte at jeg ikke ville bli skutt av grensevakter, eller drept av kokain kastet over gjerdet av mexicanere (Den siste der er tull, og en idiotisk ting Trump sa i valgkampen at vi burde være redde for… for en iditot).

Jeg skal ærlig innrømme jeg var ganske redd der vi stod foran et gigantisk gjerde som skiller USA og Mexico. Like før hadde vi kjørt forbi en arrest på motorveien som grensevaktene gjorde. Men, jeg fikk bildet mitt, stakk hånda mi gjennom gjerde og inn til Mexico og var fornøyd med det, hahaha! Jeg har jo aldri vært så nære Mexico som jeg var i går! LOL. Så selv om det ikke akkurat er en mur på grensa slik som Trump ønsker, så er det allikevel et gigantisk gjerde som fungerer som en mur… Sjukestue.

Akkurat nå sitter jeg å går igjennom bildene fra toget vi fant, så skal gjøre de klare og laste opp på bloggen litt senere – Men her en liten sneak-peak som jeg tok med drona jeg kjøpte meg forrige uke 😀 Herregud, jeg er OBSESSED med drona mi. Nå må jeg bare gi den et navn!

 

Hadde du sagt ja til dette?

Noen ganger (relativt ofte i min mening) må man være litt gal og eventyrlysten. Så i går, etter to timers søvn, satte jeg meg i bilen klokken 3.30 på natta, plukket opp en kompis, og kjørte opp til Santa Barbara. Mange kaller kystbyen for «Americas Riviera», men jeg var ikke gira på å sjekke ut strandkanten – Jeg hadde andre planer 😉 Heldigvis har jeg en like eventyrlysten kompis – så jeg slapp å dra alene. Hadde du blitt med meg?

Før jeg legger ut på slike turer så liker jeg å gjøre litt research på ukjente og kule steder å sjekke ut. Så vi reiste avgårde fra LA grytidlig for å rekke opp til toppen av et fjell før soloppgang! Det var bekmørkt mens vi kjørte opp fjellveggen. Smale veier, hyppige svinger, og ingen rekkverk fra å hindre oss i å gjøre ut over kanten.

På veien møtte vi blant annet skilt om at skyting var ulovlig, tilfeldig parkerte biler og coyoter. For å si det sånn, jeg var ikke spesielt høy i hatten der vi kjørte mens tankene vandret inn i scenarioer som tatt ut fra en skrekkfilm, haha!

Vi kom endelig frem, 30 minutter før soloppgang. 2 pluss grader viste målestokken. Vinden vekket liv i trærne. Så med forfryste kroppen tok vi oss opp til toppen på fjellet, fant et forlatt piano, og nøt at sola kom opp – med utsikt over hele Santa Barbara. Ganske episk spør du meg 😉

 

Bli med til en forlatt vannpark i ørkenen

Gjennom mine år her i Los Angeles har jeg flere ganger hoppet inn i bilen, fylt den opp med venner, og kjørt 4.5 time gjennom ørkenen for ha en vill helg i Las Vegas.

For ja, det er nesten umulig å gjøre Vegas uten at det blir vilt. Men kjøreturen gjennom ørkenen er ikke akkurat et forrykende vorspiel for å si det sånn. Nakne fjell, kaktuser og sandfylte sletter på hver side av motorveien. MEN, hvis du holder øynene litt åpne, så ser du en skjult skatt i ny og ne. En av de er Peggy Sues 50s Diner, som jeg anbefaler deg å stoppe på for å spise mat på veien – Og ca 15 minutter unna Peggy Sues er enda en skjult perle: Rock-a-Hula Water Park.

I 1962 åpnet vannparken for første gang. Ment som et familievennlig stopp i ørkenen, midt i mellom Vegas og Los Angeles. Men på slutten av 80-tallet stengte parken på grunn av lite interesse. Men allikevel kom nye eiere på banen i 1998 og åpnet parken på nytt og investerte millioner av kroner for å renovere attraksjonene. Men problemet var fortsatt det samme – og parken har nå vært stengt siden 2004.

Ikke så mange vet om at det ligger en forlatt vannpark rett ved hovedveien på vei til Vegas, så dersom du velger å ta et pit-stop her så er sjansene store for at du får gå rundt alene i ruinene av denne vannparken. Men vær obs; Det er privat eiendom, og det er ulovlig å gå inn der – Jeg har aldri fått noe trøbbel, men jeg vet om andre som har det – Så bare ha øynene åpne hvis du tar deg turen 😉

Her er noen av bildene jeg tok når jeg dro dit for et par uker siden 😀 

 

Vi gjorde det slutt forrige uke

For vel 7 år siden flyttet jeg fra trygge lille Norge. Jeg satte meg på flyet med enveisbillett til New York, The Big Apple. Lite visste jeg at de neste årene skulle jeg ha en helt fantastisk kjærlighetsaffære med denne storbyen. I det øyeblikket jeg gikk ut av taxien i East Village hvor jeg hadde leid meg leilighet visste jeg at jeg var hjemme.

Aldri før hadde jeg følt en sånn tilhørighetsfølelse før. Jeg følte jeg kunne være meg selv. Jeg følte byen var som lagd for meg, og jeg var som lagd for byen. I 3 1/2 år hadde jeg et fantastisk forhold til denne byen – Jeg fikk bodd i tre ulike bydeler, møtte utrolig mange herlige mennesker og fant meg til rette i kaoset og stresset.

Så fikk jeg et jobbtilbud i Los Angeles jeg ikke kunne si nei til, og jeg gjorde det slutt med New York, og prøvde å innlede et forhold med The City of Angels i stedet for. Men hele tiden var jeg like forelsket i New York, og hjertet mitt ville ikke annet enn tilbake til det store eplet. Uansett hvem som spurte meg om hvilken by jeg foretrakk fikk det samme kjappe svaret: NEW YORK! Herregud, uten tvil!

Men denne turen jeg akkurat hadde til New York var anderledes. Kjærlighetsforholdet føltes ikke like sterkt lenger. Og det er garantert ulike grunner til dette, som værforhold og alt kaoset oppe i mitt eget hode for tiden, men allikevel var ikke New York det samme lenger. Jeg innså at jeg virkelig hadde vært så heldig å bodd i New York på storhetstiden sin. På det mest perfekte tidspunktet i mitt eget liv. Men nå var ikke New York for meg lenger. Med ganske tungt hjerte faktisk, så innså jeg at vestkysten og Los Angeles er der jeg trives best nå – hvor jeg ser at livskvaliteten min er langt bedre enn hva jeg kan få i New York for øyeblikket. Så, nå har jeg og New York gjort det slutt, på ordentlig.

Men hello, for alle som har vært i New York, så vet de at det er umulig å holde seg borte lenge av gangen. Og mange besøk fremover blir det uten tvil – men jeg kan ikke lenger se for meg selv bo der, eller fortelle de som spør at jeg foretrekker New York over LA lenger.

Er det flere enn meg som har følt sånn kjærlighet til en by før? 

 

Mine favorittlåter på Spotify akkurat NÅ

Det er mandag, så på tide å dele ukens spilleliste på Spotify igjen! Annenhver uke oppdaterer jeg The Gun List på Spotify, som er en samling av favorittlåtene mine for øyeblikket. Noen ganger gamle slagere, men mest av alt nye og heite låter 😀 Glem ikke å trykke «Follow» på Spotify for å lagre spillelisten.

Her er mine tre topp favoritter denne uken – Og nederst finner du hele ukens spilleliste! 

 

Store forandringer i livet – Men forandring fryder

Det har vært stille fra meg i de fleste sosiale kanaler den siste tiden, og det med god grunn. Noen ganger trenger man litt tid til å fordøye store forandringer i livet sitt, ta seg tid til å tenke over situasjonen og finne en best mulig løsning.

Midt i det hele bestemte jeg meg for å dra til favorittbyen min over alle favorittbyer, nemlig New York! Jeg må liksom ha min årlige tur til det store eplet, så her er jeg nå 😀 Det eneste som er ordentlig kjipt er at været har vært utrolig dårlig; Det har vekslet mellom å være bikkjekaldt (i alle fall for en bortskjemt nordmann som er vant til LA-sola) og regn hele dagen.

Jeg er her hovedsakelig for å se gamle venner fra når jeg bodde her, samt ha noen møter og finne ny inspirasjon. Akkurat nå sitter jeg og tar en kaffe mens jeg ser alle de gule taxiene kjøre forbi nedover Park Avenue i regnet. Om ikke lenge skal jeg til Barrys Bootcamp for å delta på en veldedighets-bootcamp for Jeffrey Fashion Cares. Du kan trygt si at jeg gruer meg, for jeg tror ikke jeg har vært så ute av form som jeg er nå på leeeeeeeenge! Men hey, det er for en god sak, så da får man stille opp 🙂

I morgen er det heldigvis meldt litt bedre vær, så da håper jeg at jeg får kommet meg ut og tatt litt bilder og vist dere 😀

 

Ikke akkurat størrelsen jeg håpte på

I utgangspunktet hadde jeg og noen kompiser planlagt helgetur til San Diego denne helgen – men det klaffet ikke helt med andre kveldsplaner i går, så da ble det dagstur i stedet for. Og eventyrlystne som vi er, dro vi for å sjekke ut et gammelt skipsvrak.

Ca en times kjøring fra LA ligger Palos Verde! Bortsett fra en golfturning som jeg spilte der for noen år siden, så har jeg aldri sett noe av Palos Verde – Men herregud så fint det er der. Det er som Wisteria Lane, bare i by-størrelse!

Etter en liten hike ned klippene, en 40 minutters gåtur på små og mellomstore steiner, så kom vi endelig frem til skipet…. Eller, det som var igjen av det! Vi hadde ikke akkurat gjort supergod research på forhånd, så vi ble litt skuffa når vi så det som var igjen av skipet – haha! Men vi koste oss uansett, og siden vi er litt ekstra, så hadde vi så klart med champagne for å unngå å bli dehydrert 😉 Haha!

Har du noen dager i LA så anbefaler jeg deg virkelig å ta turen til Palos Verde! Kanskje ikke nødvendigvis for å se skipsvraket, men for å se hvor fantastisk vakkert det er der. Og man kan faktisk se hele LA derfra også; Fra Malibu til Santa Monica, til Hollywood og Downtown!

Her er litt bilder fra dagen 😀 Og dersom du følger meg på Instagram (@christophgun), så postet jeg en del på Story der 😉

 

3 ting jeg har lært av 4 måneder i Sør Amerika

Da har jeg brukt litt over en uke på å komme meg til rette igjen her i Los Angeles. Jeg har fått gjort unna noen ærender jeg måtte gjøre, fått catchet opp med venner igjen, og ikke minst fått tid til å reflektere over de siste månedene.

Nærmest på impuls-beslutning bestemte jeg meg for å flytte til Argentina. To uker før avreise ble jeg tilbudt muligheten, og noen ganger i livet (eller om du spør meg, stort sett alltid), så må man si JA til nye muligheter som dette. Så hva har jeg egentlig lært av å bo fire måneder i Sør-Amerika?

Jeg er ufattelig heldig. Og jeg sier dette med den dypeste ydmykhet. Men når jeg de siste seks årene har fått muligheten til å bo både i New York, Los Angeles, Buenos Aires og Punta del Este – så kan jeg ikke si annet enn at dette var et liv jeg aldri forespeilet meg, og jeg er utrolig takknemlig for mulighetene jeg har fått. Og spesielt etter å ha bodd i Sør-Amerika, hvor kontrastene mellom nabolag til nabolag, hus til hus og person til person er mye mer tydelig enn noen andre steder jeg har bodd, så skjønner jeg hvor heldig vi er. Vi som bor i den “moderne delen av verden”. I verdens beste land Norge. I verdensmetropoler. I bobler. Og jeg tror absolutt at det er riktig at vi nyter “luksusen” vi har – men det er også viktig at vi får perspektiv på ting, og virkelig setter pris på hva vi har, og gir tilbake der vi har muligheten til det.

Språk er utfordrende – Men også utrolig gøy. Når jeg flyttet til Argentina så kunne jeg ikke mer spansk en, “Hey, hadet, øl og vann”. Den dag i dag kan jeg utrolig mye mer! Jeg kan snakke og utrykke meg en del, men jeg forstår mer enn jeg klarer å snakke selv. Allikevel er ikke spansken min bra nok enda, så her i LA skal jeg virkelig bruke tid på å bli bedre – For i Argentina er det overraskende få som snakker engelsk.

Selvstendighet føles SÅ DEILIG i et fremmed land. Jeg husker fremdeles følelsen jeg hadde etter å ha tatt taxi helt alene for første gang i Buenos Aires. En så liten og ubetydelig ting, men herregud så stolt jeg var som klarte meg alene, hahah! Og etterhvert som tiden i Argentina gikk merket jeg mer og mer hvor mye jeg satte pris på å være selvstendig, å prøve selv om jeg ikke kunne språket; Å gå på byen alene, handle på matbutikken, bestille kaffe – De minste tingene i livet føltes plutselig så mye bedre.

 

Mine favorittlåter på Spotify

Det er mandag, så på tide å dele ukens spilleliste på Spotify igjen! Hver uke oppdaterer jeg The Gun List på Spotify, som er en samling av favorittlåtene mine for øyeblikket. Noen ganger gamle slagere, men mest av alt nye og heite låter 😀 Glem ikke å trykke «Follow» på Spotify for å lagre spillelisten.

Her er mine tre topp favoritter denne uken – Og nederst finner du hele ukens spilleliste! 

 

Sengeliggende

Nå har jeg snart vært hjemme i Los Angeles i en uke, og jeg er fortsatt sengeliggende. Jeg hoster og herker verre enn noen med Kols. Og snufser mer enn under en episode av Greys Anatomy. Jeg er rett og slett dritt lei av å være syk nå!

Og jeg føler at jeg har kjøpt opp halve apoteket og døtta kroppen full av det ene og det andre, men ingenting ser ut til å hjelpe helt! På fredag føltes det som om feberen forlot kroppen og at jeg endelig ble bedre igjen, men så våknet jeg opp lørdag morgen like ille igjen.

Det kjipeste er egentlig det at jeg har så utrolig mye inspirasjon og kreativitet svømmende gjennom kroppen nå, men energien er ikke der til å matche det. Herregud som jeg gleder meg til jeg føler meg 100% igjen 😀

Men det positive ved å være syk er jo at jeg har fått brukt noen (les: mange) i seng med Netflix. Så nå har jeg fullført sesong 1 av Riverdale, og er halvveis i American Crime Story: The People vs. OJ Simpson! Noen tips til andre ting jeg bør se på Netflix?