Neste storbyferie er booket!

Som nevnt tidligere, jeg klarer jo ikke å holde meg i ro så alt for lenge av gangen på ett sted; Så da er New York-tur i April booket! 

Nå er det over et år siden sist jeg var i min gamle hjemby, og denne gangen tar jeg med meg en av mine beste venninner: Herremin som jeg gleder meg til å kunne vise henne byen, og ikke minst bruke god tid på å spise deilig mat, drikke drinker og nyte storbyen igjen. Hun er nemlig heldigvis ikke så opptatt av alle de største severdighetene, så vi slipper å løpe fra Frihetsgudinnen til Times Square hver eneste dag, haha!

OG; Min store drøm for turen er å gjøre en «open door» helikoptertur over Manhattan! HERREGUD det ser så vilt ut! Bare henge ut av helikopteret over de massive skyskraperne. DET. MÅ. SKJE!

 

Et av verdens underverker; Panamakanalen

Når man først er i Panama, så er det obligatorisk med et besøk til Panamakanalen. Vel å merke trenger du ikke all verdens av tid der, selv om det er et tre etasjes museum og en liten (veldig rar) film du kan se.

Kanalen står for 1/3 av Panama sin økonomi, og gjør det mulig for store skip å krysse rett igjennom Panama fra Stillehavet til Atlanterhavet uten å måtte seile en evig lang vei rundt. Det seiler nesten 40 skip daglig gjennom kanalen, men vi fikk dessverre ikke sett kanalen «in action» når vi var der. Men det skal ikke legges skjul på at det er en helt genial og imponerende konstruksjon – men tidenes mest interessante severdighet er det ikke, hehe.

 

Panama City – en spøkelsesby

Jeg klarer jo ikke å holde meg i ro så alt for lenge av gangen her i Norge – Så i romjulen satte jeg meg på flyet og gjorde meg klar for en maratontur som endte 25 timer senere; I Panama City, Panama.

Dette var første gang jeg besøkte Sentral-Amerika, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg. Heldigvis møtte jeg en gjeng på 15 amerikanere der, siden vi alle skulle i bryllupet til kompisen min – Så da blir det jo ekstra gøy å utforske en ny by og et nytt land.

Det som var ganske spesielt var hvor mye Panama City føltes som en spøkelsesby når solen gikk ned. Sett fra utsiden kan hovedstaden minne mye om Miami med sine store og mektige skyskrapere spredt innover byen, hele veien fra vannkanten. Faktisk så er Panama City nummer fire på listen over byer i verden med flest skyskrapere. Og alle disse har kommet opp de siste 20 årene. Det er jo helt vilt! Og rundt 80% av disse bygningene er leilighetsbygg/hoteller, mens resten er kontorer. Men det var når mørket senket seg over byen at man så den store forskjellen fra Miami; Der Miami er pulserende, full av liv og mennesker, og lyst opp på nattehimmelen – så var Panama City den rake motsetningen. Det har seg nemlig sånn at veldig mange utlendinger kjøper opp leiligheter i Panama som en enkel måte å plassere pengene sine, da det er skattemessig veldig gunstig. Men det gjør også til at nesten ingen faktisk bor i disse leilighetene, så på kvelden er nesten alle bygningene bekmørke. Et merkelig syn!

Allikevel, dersom du drar til Panama City noen gang, så må du få med deg Casca Viejo, som er gamlebyen. Det var her vi likte oss best under oppholdet for å være helt ærlig: Fantastisk arkitektur, kule takterrasser, mange gode restauranter og et yrende nattliv!

 

Barnet som alltid blir glemt

Akkurat nå mens jeg skriver dette er jeg i Stavanger på et jobboppdrag for Comfort Square. Av en eller annen grunn våknet jeg av meg selv kl 5.30 i dag tidlig, og var fit for fight når hotellfrokosten åpnet klokken 6. Fordelen med å stå opp så jævlig tidlig er at nå er klokken snart 9, og jeg er tilbake ved frokostbuffeèn for runde to av de deilige rundstykkene de har! Litt jobb og en dusj mellom frokost en og to, høres ut som en riktig start på dagen.

Men tilbake til overskriften… Barnet som alltid blir glemt… Ja, det er jo rett og slett denna bloggen, haha. For mellom jobbing, trening, venner og Instagram – så har bloggen blitt heftig nedprioritert, lol. Og nå skal jeg ikke prøve å lyve ovenfor hverken dere eller meg ved å si at NÅ, ja NÅ, skal ting bli bedre og jeg skal poste her hele tiden – for let’s be real, det løftet kommer jeg til å bryte. Men kanskje hvis jeg har et litt mer avslappet forhold til bloggingen, kanskje det blir litt flere oppdateringer nå og da? Det er jo lov å prøve.

Mye har skjedd siden sist du hørte noe fra meg her; Nye jobboppdrag og kunder, masse gøy og sprell, og jeg har akkurat lagt bak meg tre elleville uker i LA. Kanskje jeg skal skrive noe om den turen litt senere? 😉 

 

Et eventyr ender, et annet begynner

På lørdag sluttet høstens store eventyr for oss her i Casa de Kaos, nemlig Stjernekamp. Min fantastiske roommate Ulrikke har uke på uke sunget seg videre i ulike sjangere, helt til finalen som var nå på lørdag. Og for en morsom reise det har vært 😀

Men, det er nå alt virkelig starter og jeg er så utrolig heldig som får lov til å jobbe med en så dyktig artist!! Mens jeg skriver dette sitter vi begge ved kjøkkenbordet, på hver vår Mac, og jobber på med den spennende fortsettelsen: Møter skal bookes, kontrakter skal sendes over, konserter skal planlegges og mye mye mer!

Og du, hold av 19. januar – for da blir det SHOW på Vulkan Arena! HERREGUD så gøy det skal bli! Klikk deg inn HER for å kjøpe billetter før det blir utsolgt!

 

Jeg følte jeg hadde feilet

Tenk at det har gått seks måneder siden jeg flyttet hjem til Norge fra LA. Med i bagasjen var en stor usikkerhet på hvordan dette skulle gå. Kom jeg til å trives? Kom jeg til å kjede meg? Kom jeg til å få kjærlighetssorg? Mange, veldig mange, spør meg: Savner du ikke LA? Er det ikke en ekstremt stor overgang? Du blir vel hjemme bare en liten stund før du flytter tilbake?

Det tok lang tid før jeg klarte å sa til folk at jeg hadde flyttet hjem, uten å bruke «flyttet hjem». Jeg ville virkelig ikke godta det selv. For meg så var det et nedelag. Jeg følte skikkelig på at jeg hadde feilet. Alle trodde jo jeg kom til å bli i USA «forever». Jeg trodde jeg skulle bli der «forever». Det var der jeg så for meg fremtiden min, selv om jeg ikke visste hva den fremtiden skulle være eller se ut.

Så det å måtte kaste inn håndkle og innrømme ovenfor andre, og ikke minst meg selv, at jeg kom til å bli boende i Norge var tungt. Men nå har det gått seks måneder, og ting har gått mye bedre enn forventet. Det har vært deilig å få LA og tiden min der borte litt på avstand, og kunne reflektere over den. Og nå i ettertid ser jeg veldig tydelig hva jeg ville gjort annerledes, men det er aldri for sent 😉 Samtidig går det veldig bra her i Norge – både personlig, og profesjonelt. Jeg får muligheten til å virkelig jobbe med ting jeg elsker, selv om jeg føler at jeg bare har «scratched the surface» så langt, som man sier «over there» 😉

 

Ny musikk – Finn din nye favoritt

Endelig mandag, og det er en stund siden jeg har postet ny musikk på Spotify-listen min! Så her er mine tre nye favoritter fra New Music Friday! Legger ved YouTube-linker, og link til hele Spotifylisten finner du HER 😉

BONUS: Du må høre hele albumet til Kim Petras! Herregud, det er så funky! Tenk deg tidlig Gaga (slik hun gjorde før a klikka litt og så gikk country).

 

Buenos Aires’ svar på Central Park

Søndager var en av favorittdagene mine når jeg bodde i Buenos Aires i fjor. Det var vår, solen skinte, og parkene var fulle av folk – Spesielt Bosques de Palermo, som er den eldste parken i Buenos Aires.

Den minner på veldig mange måter om Central Park i New York; Man har en asfaltert vei som tar deg rundt store deler av parken, som brukes av sykelister, folk som løper, utebandy og mye mer. Du finner mange gressletter hvor folk nyter solen, har piknik eller spiller fotball. Og man har et lite vann hvor man kan leie trå-båter for å utforske.

Og under noen gamle togskinner finner du en rekke restauranter, juice shops og til og med Starbucks! Det morsomme er at om natten er ikke parken til å kjenne igjen, for rett ved siden av alle de koselige stedene under togskinnene dukker plutselig flere nattklubber opp – inkludert en av favorittene mine; Crobar!

Så neste gang du skal ut å reise anbefaler jeg deg å legge turen til fantastiske Buenos Aires! Du kommer ikke til å angre!

Tre fakta om Bosques de Palermo: 

  • Det finnes en Japansk hage i parken – og dette er den største i verden, utenfor Japan!
  • Parken strekker seg over 400 kvartaler
  • Rosehagen har over 18000 roser
 

Låter du ikke trodde kunne remixes

Ofte blir kjente og kjære låter brukt til å lage heftige remixer. Noen ganger funker det, men alt så ofte funker det IKKE! Og film-suksessen The Greatest Showman og soundtracket er inget unntak.

Men personlig syns jeg det har kommet frem noen jævlig fete remixer, perfekt for å få opp motivasjonen når du skal jobbe, eller perfekt til treningsøkta di. Så her er mine tre favoritter 😉

 

Er det dette man kaller melkesyrefest?

Herremin, på lørdag gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre! La oss skru tiden tilbake 1 måned da jeg våknet en stille og rolig onsdag. Jeg sjekket telefonen min av vane i senga, scrollet gjennom nye notifications, og øynene stoppet plutselig opp på en tekstmelding fra min gode venn Elise:

«GRATTIS! Du er nå påmeldt Oslos Bratteste 29. september.» Uhm. Du sa hva?! Påmeldt HVA FOR NOE!? Jeg hater jo å løpe, hahaha! Men joda, jeg kan jo ikke si nei til en utfordring – så på lørdag troppet jeg opp i Tryvannsbakken for å løpe for United Influencers og J.Lindeberg som hadde sponset oss med fine løpejakker. I ettertid innser jeg at jeg burde nok kanskje brukt litt tid på å faktisk forberede meg til løpet ved å… For eksempel trene litt løping. Haha! Men da har jeg lært til neste gang – for ja, det blir en neste gang! For nå har jeg fått blod på tann og vil levere ende bedre neste gang! Nå vet jeg i alle fall hva jeg går til haha!

Og dersom du ikke er kjent med Oslos Bratteste, så er dette et løp på 2.7km, opp slalombakken her i Oslo. Det er ca 400 høydemeter, og en stigning på 22%. ALTSÅ, bare forestill deg 22% på tredmølla di! MELKESYREFEST!

Og når man er sånn sosiale medier-hore som meg, så er det jo fint at Elise hadde med karen sin, som skulle se på løpet – For da gav jeg han kameraet mitt så han kunne ta litt bilder av oss når vi spurtet opp bakken! Dette måtte jo foreviges! Jeg tekstet han til og med underveis i løpet for å gi en heads-up på at vi var rett i nærheten av der han stod.. Men klarte han å ta bildene? Neeeeeeida. Han kom til meg rett etter løpet, og bare: «SORRY, I REALLY HAD TO PEE.. I was gone for 30 seconds, and all the sudden you guys had finished!». You had ONE job Eric, ONE JOB! Hahah. Så jeg har ingen bilder fra selve løpet, hahah, men noen hyggelige bilder fra toppen etterpå – utslitte og jævlige 😛