6 ting jeg har lært de først to ukene i Buenos Aires

Haha! Jeg fant akkurat igjen et blogginnlegg jeg hadde lagret som kladd fra da jeg bodde i Buenos Aires! Artig å se tilbake på hvilke tanker og observasjoner jeg hadde de første to ukene 😂 

Så siden det er torsdag, med andre ord Throwback Thursday, så kan jeg jo poste dette innlegget nå i stedet for – nesten ett år etter det ble skrevet 😉 

_____________________________________________________________________

Nå har jeg bodd i Buenos Aires i litt over to uker, og jeg har lært litt ulike ting her nede om byen, menneskene og kulturen. Så her er 6 ting jeg har lært;

Jenter går på stylter 

Vi vet vel alle at latinoer som regel ikke er like høye som oss nordmenn, men herregud, Napoleon-komplekset er til stedet her da for å si det mildt. Nesten samtlige jenter går med platåsko av en eller annen variant. NO KIDDING.

Du blir påkjørt her

I USA er jeg vant til at fotgjengeren har «the right of way», og har alltid lov til å gå og bilene skal stoppe. Faktisk, i USA så håper vi nesten på at vi blir påkjørt så man kan saksøke sjåføren og tjene millioner av kroner. Her i Buenos Aires derimot, så hjelper det ikke at det er grønt lys for å krysse veien – dersom en sjåfør ser en to meters luke mellom deg og nestemann over fotgjengerovergangen så gasser han på!

Stekt ost er HELT FANTASTISK! 

Her spiser man Provoleta, som rett og slett er stekt ost med urter og krydder. Og herremin, DET ER SÅ GODT! Vi spiser det sånn ca hver eneste dag. ´Nough said. Kommer til å bli feit av å bo her!

WhatsApp er THE SHIT her!

ALLE bruker WhatsApp. Enten det er for business, pleasure eller bare ræl. iMessage har de ikke hørt om. Så her går det i WhatsApp med alle gutta left and right. Og en annen ting, de elsker å sende lydmeldinger. ALLE går på gata og skravler inn lynmeldinger i stedet for å tekste. Det funker jævlig dårlig for en stakkars nordmann som Google Translater alle tekstmeldingene fra spansk til engelsk for å forstå hva vi snakker om, haha!

De har verdens beste kaffe, og verdens minste kopper. 

Helt seriøst, jeg har aldri smakt bedre kaffe i mitt liv – Men jeg har også aldri fått kaffe servert i mindre kopper før heller. Det er seriøst to slurker, så er gleden over! En annen ting jeg sliter med, annet enn å få en stor kopp med kaffe, er å få svart kaffe. Nå har jeg prøvd fire ulike kaffevarianter hos Starbucks (Ja, jeg vet – jeg er en basic hore), og hver eneste gang putter de vann i kaffen. Jeg ber om svart kaffe, og får americano. MAKE. IT. STOP.

Dorullen er ikke som vår dorull. 

Her sløser de ikke med noe når det kommer til dorullen sin og dopapirbruk. Det er ikke noe papprull i midten som vi er vant med – her er det surra papir heeeeeeelt inn til midten.

 

Velkommen til Casa The Kaos!

Siden jeg har flyttet hjem til Norge, og blir her en god stund nå, så er det bare på sin plass å gjøre YouTube på norsk! Jeg har hatt lyst til å gjøre det leeeeenge, og endelig føles det naturlig og riktig!

Og med på laget i mange av filmene som kommer fremover har jeg fått med meg Ulrikke, så her er det bare å stålsette seg for mye sprell og moro! Aller først ut; Hvordan møttes vi egentlig? Og hvem er Ulrikke? 😉

Ikke glem å trykk HER for å abonnere – Da blir jeg veeeeeldig glad 😀

 

Flybilletten er booket, du drar om to uker

Det er så vilt å tenke på hvor mye livet kan forandre seg på èn dag. På én telefonsamtale. For et år siden pakket jeg to kofferter, og flyttet fra Los Angeles til Buenos Aires. FLYTTET. Ikke ferie, men flyttet.

Det hele startet to uker før flyttedagen. Jeg hadde sagt opp min trygge, faste jobb i LA etter å ha vært med selskapet i 3 år, og visste at min tid i LA gikk mot slutten. Jeg hadde jo tross alt ikke noe arbeidsvisum lenger, så jeg måtte dra. Så en ettermiddag i starten av september får jeg en telefon fra kompisen min Niels, som er DJ og som jeg hadde jobbet litt med når det kom til sosiale medier. Han spør om jeg kan komme og bli med han og familien ut på middag den kvelden.. Så klart kan jeg det tenkte jeg, og begynner å gjøre meg klar for kvelden. Det at jeg skulle ut å spise med hele familien hans var ikke noe nytt, de inviterte meg ofte ut for å spise – så jeg tenkte ikke noe spesielt over det.

Når moren hans kommer ut av bilen foran restauranten og gir meg en klem sier hun: «Hola, como estas?» i stedet for «Hey, how are you?». For meg var ikke det noe ut av det ordinære heller – jeg visste at hele familien snakket spansk da de har bodd mange år i Costa Rica og Uruguay. Så jeg svarte tilbake: «Muy bien! Vos?», som var typ det eneste jeg kunne av spansk, haha. Vi spiste en deilig middag, og de ber meg så bli med tilbake til huset deres – det var noe de ville snakke med meg om.

Vi kommer inn i det store funkis-huset deres i West Hollywood, og faren begynner samtalen; «Ja, som du kanskje vet skal Niels flytte til Argentina for å jobbe med musikken sin der nede – Og vi ønsker ikke at han skal flytte alene, derfor lurte vi på… Har du lyst til å bli med han? Og jobbe der nede med Niels?»

Jeg er ekstremt YOLO, og et veldig ja-menneske, så min første reaksjon var så klart: «Ehm, JA!!!». Jeg ler og klemmer på alle i familien, og vi tuller med det at jeg ikke kan spansk og nå må jeg begynne å lære meg noen gloser. Ti minutter senere kommer faren til Niels bort til meg; «Sånn, da er flybilletten din booket – dere drar om to uker».

Hahah, så der stod jeg da – hvor jeg 3 timer tidligere ikke hadde peiling på hva jeg skulle gjøre med livet mitt, nå som jeg kun hadde to måneder igjen i USA før jeg måtte forlate landet for å ikke være ulovlig – og vipps, så skulle jeg flytte til Sør-Amerika! Jeg elsker rett og slett hvor YOLO liv jeg har levd de siste årene, og hvor mange syke muligheter jeg har fått fordi jeg bare sier ja, uten å tenke meg så mye om.

Så hele poenget mitt er: For ett år siden flyttet jeg faktisk til Sør-Amerika, og fikk et eventyr uten like der nede! Ene og alene fordi jeg er et ja-menneske som elsker å jobbe. Så dersom du ikke allerede er et ja-menneske som hopper ut i de merkeligste eventyr og utfordringer, så anbefaler jeg deg absolutt å prøve å bli ett!

Jeg blogget ikke så alt for mye mens jeg var der nede, så fremover skal jeg dele litt tips og litt om opplevelsen av fantastiske Sør-Amerika tenkte jeg 🙂

Igjen, bli et JA-menneske! Det er så mye morsommere

enn et nei-menneske! 😀 

 
 

En liten fotosafari i Oslo

Noe jeg virkelig digger med Oslo for tiden er at det har blitt en så kul by å ta bilder av! Og spesielt nede ved Barcode finner du bygg på bygg med spesiell og moderne arkitektur. Så etter jeg hadde tatt bilder av Ulrikke og Oda i dag som gir ut låt på fredag, tok jeg meg en times tid nede ved Bjørvika og Barcode for å fotografere litt.

Jeg har virkelig savnet å løpe rundt for å ta bilder, bli kjent med en by gjennom linsa og finne spennende motiver å ta bilder av – så må nok ut igjen veldig snart for å ta flere bilder 😀 Her er noen av shots’a jeg tok i dag 🙂

 

Kan vi lure kroppen vår til å like noe?

Hva gjør vi egentlig når det er ting vi virkelig ikke liker – men som vi innerst inne vet er bra for oss? Vel, i mitt tilfelle så har jeg bestemt meg for å prøve å lure kroppen til å like det. For alt har jo med rett innstilling å gjøre, sant?

Jeg prøver hele tiden å fremme en positiv attitude hvor enn jeg går, eller med hva enn jeg poster på sosiale medier. Men jeg skal ikke nekte for at det er flere ting jeg syns er skikkelig kjipt; For eksempel å stå opp tidlig. Løping/cardio. Og gruppetimer for trening.

Kanskje de minst viktige tingene i livet for mange, men for meg blir det viktigere å viktigere å ta vare på kropp og helse, og ikke minst komme seg opp tidlig så man får tid til alt man ønsker å gjøre. For døgnet har 24 timer. Så i bunn og grunn har vi minst 119 timer hver eneste uke til å bruke på jobb, trening, spennende prosjekter – alt vi ønsker å gjøre. Så nå prøver jeg å tvinge kroppen opp tidligere på morgenen – For det er få ting som er deiligere enn å se på klokka klokken 11, og vite at man allerede har fått utrettet SÅ MYE, med SÅ MANGE timer igjen av dagen!

Og for de som kjenner meg så vet de at jeg HATER cardio. Jeg kan finne på alle slags mulige unnskyldninger for å holde meg laaangt unna mølla; Jeg vil ikke forbrenne for mye fett, aka jeg vil ikke bli tynn/miste muskelmasse. Jeg kjeder meg. Jeg kaster bort tid jeg kunne brukt med vekter. Altså, lista er evig lang. På videregående gikk jeg faktisk til legen min og løy om at jeg hadde ekstreme smerter i knærne min, slik at jeg fikk legeerklæring på at jeg ikke kunne løpe 3000m i gymmen. HALLO!? HVOR LAT GÅR DET ANN Å VÆRE!? Hahah.

Anyways, nå har jeg faktisk klart å lure meg selv ut på flere løpeturer de siste to ukene enn hva jeg har hatt de siste 8 årene – så er jo ikke en dårlig start det da, haha. Jeg skal ikke si at jeg nyter det (enda), men jeg fullfører i alle fall og begynner å like det bedre og bedre. Så hvis jeg kan kombinere dette med å ta en Barrys Bootcamp-time i uken, så må det jo bli bra etterhvert, tror vi ikke det da?

Har du noen ting du hater å gjøre? Men som du gjerne skulle lurt deg selv til å like? 🙂 

 

Søndagsjobb omgitt av 20 millioner

Søndager trenger ikke alltids å brukes til avslapping, rolige turer på Løkka og ute-kaffe i solskinn – De kan også brukes til å jobbe, være kreativ og skape nye minner med fantastiske folk!

I går hadde jeg og roomien min Ulrikke vært så heldige å få låne en tom leilighet på Solli Plass til den nette sum av 20 millioner kroner, slik at vi kunne ha en liten photoshoot. Herregud noe så rått! Så da slo vi to fluer i en smekk, og jeg tok bilder til coveret for en ny låt som kommer ut veldig veldig snart, mens Ulrikke var modell for sitt eget cover på ny musikk som kommer i løpet av høsten.

Jeg har alltid ønsket meg en superkreativ roomate, som man kan jobbe med, spille ideer med, le sammen med og bare lage masse magi sammen med – og nå har jeg endelig funnet det – og DET ER SÅ GØY! Så da tenkte jeg at jeg måtte vise litt bilder fra gårsdagen 🙂 Litt random bilder jeg fikk mellom shoots, et av bildene jeg tok av modellen min og litt behind the scenes 😉

Sååååå glad blir man av produktive søndager! 😀
Her er kjekkasen jeg tok litt bilder av! Dette er ikke det som skal brukes på coveret, en syns dette ble ganske så fint 😉
Flinke Odin og Ulrikke i sine rette elementer 😀
 
 

Så der satt jeg da, og gråt på café’en

Er det ikke rart hvordan musikk kan ha så ekstremt stor innvirkning på oss? Selv om vi hverken kjenner personen, eller den sangen er skrevet om/til?

For et par uker siden satt jeg og jobbet på en café i Oslo, og i stedet for å høre på spillelisten min som jeg var ganske lei av, så satte jeg på Spotify sin egen «Todays Top Hits»-liste, og lot den jobbe seg nedover kjente og noen ukjente sanger.

Og plutselig startet en sang hvor stemmen til artisten med en eneste gang grep oppmerksomheten min – og for en gangs skyld ble jeg sittende å lytte til teksten. Jeg følte rett og slett jeg ble helt dratt inn i sangen hans, og følte hvert ord og kjente meg så godt igjen i hva han sang. Den traff rett og slett rett hjem, og jeg skal ikke nekte for at jeg ble ganske så våt i øynene mens jeg satt omgitt av ukjente mennesker på denne caféen.

Anyways, jeg anbefaler deg virkelig å høre på den – Så here you go 🙂