Så der satt jeg da, og gråt på café’en

Er det ikke rart hvordan musikk kan ha så ekstremt stor innvirkning på oss? Selv om vi hverken kjenner personen, eller den sangen er skrevet om/til?

For et par uker siden satt jeg og jobbet på en café i Oslo, og i stedet for å høre på spillelisten min som jeg var ganske lei av, så satte jeg på Spotify sin egen «Todays Top Hits»-liste, og lot den jobbe seg nedover kjente og noen ukjente sanger.

Og plutselig startet en sang hvor stemmen til artisten med en eneste gang grep oppmerksomheten min – og for en gangs skyld ble jeg sittende å lytte til teksten. Jeg følte rett og slett jeg ble helt dratt inn i sangen hans, og følte hvert ord og kjente meg så godt igjen i hva han sang. Den traff rett og slett rett hjem, og jeg skal ikke nekte for at jeg ble ganske så våt i øynene mens jeg satt omgitt av ukjente mennesker på denne caféen.

Anyways, jeg anbefaler deg virkelig å høre på den – Så here you go 🙂 

 

Jeg har aldri vært bedre trent enn da jeg gjorde denne treningsformen…

Ekstremt mange treningstrender oppstår i USA, og da gjerne i storbyene Los Angeles og New York. Men selv om jeg har vært så heldig og bodd i begge disse byene de siste 7 årene, så har jeg faktisk ikke testet alle de nye «craze’ene». Men en av de jeg har testet litt er Barrys Bootcamp.

I utgangspunktet hater jeg gruppetrening. Jeg liker ikke tanken på at noen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre. At vi skal være synkrone. At noen skal skrike og kjefte på meg. I utgangspunktet er det vel fordi jeg liker å ha det litt komfortabelt på trening, hahah!

Men i dag var jeg invitert på pre-opening workout på den nye Barrys Bootcamp i Oslo som ligger ved Barcode, og det er jo faktisk litt gøy – bare man har rett innstilling 😉 Og jeg har veldig tro på at det er ekstremt bra å kombinere slik bootcamptrening med vanlig vektløfting på treningssenteret. For å nå mine personlige treningsmål, så kan jeg ikke kun gjøre Barrys-treninger, men en god kombo tror jeg er bra.

Og skal jeg være helt ærlig; Når jeg for et par år siden trente for å løpe Spartan Race i LA (Lignende Toughest), så gjorde vi èn bootcamp workout lignende Barrys i uken i to måneder før løpet. Disse treningene skulle spesifikt forberede oss på hva som ventet oss i løypa, og lignet veldig på Barrys – selv om det var litt mer styrke, og litt mindre cardio. Men hele poenget mitt er; Jeg tror jeg aldri har vært bedre trent enn når jeg stilte til det løpet – Så hvis jeg tenker på det, og har det som motivasjon, så skal jeg nok klare å komme meg på litt flere bootcamps på Barrys Barcode fremover også 😉

Slenger ved et bilde fra den ene treningsøkten vår, og et bilde fra selve løpet.. Wupwup!

 

En liten oppdatering på livet

Den ekstremt fantastiske sommeren vi har hatt i Norge ser ut til å ha forlatt oss, og blitt erstattet med grå og våte dager, så takk så lenge det varte Oslo 😉 Men mens jeg sitter på Espressohouse og nyter en varm kopp kaffe og gjør litt seriøs «people watching» tenkte jeg det var greit å gi en liten update på livet.

For livet er ekstremt fint og flott for tiden! Oslo har behandlet meg SÅ bra siden jeg flyttet hjem fra LA, og jeg trives veldig godt så langt. Jeg har møtt mange nye fine mennesker. Fått opplevd masse spennende. Nytt deilig sommer-Oslo. Blitt bedre kjent med både byen og meg selv. Og ikke bare har jeg skaffet meg norsk nummer, men nå har jeg søren meg også skaffet meg leilighet. Så da ble ting jævlig ekte her i Oslo, og det ser ut til at jeg har kommet for å bli, i alle fall for en god stund 🙂

Det er så utrolig digg å ha noe jeg kan kalle hjem nå. Såååå deilig å bli ferdig med å leve i en koffert eller tre. Nå har jeg alle klærne mine i skap, tingene i toalettmappen står endelig fast plassert på et bad, og jeg har verdens herligste roommate – som jeg faktisk møtte i bryllupet jeg var i i Italia i mai – Herregud for en random og fin verden 🙂

 

Barndomsminner fra Oslo

Visste du at jeg delvis vokste opp på Kampen i Oslo? Det som er Oslos fineste nabolag, om du spør meg. Alle de fine og fargerike små husene rammer inn gatene – det er såååå fint!

Og la oss ikke glemme at man også har Kampen Park, som jeg fortsatt har mange minner fra da jeg var liten. Det var utrolig gøy å se parken igjen, for jeg har jo ikke vært der på sikkert 20 år – Herregud som tiden flyr. Så gidder man ikke å dra langt hjemmefra, så har man flotte parkmuligheter rett neddi gata med bordtennis, lekeplass for barna, utsiktspunkt og mye mer! Dessverre var vannspeilet tomt for vann når jeg var der nå – Og jeg kan ikke huske å ha sett det når jeg var liten, så skulle ønske jeg fikk sett det nå.. Men men, jeg får ta turen tilbake en annen gang 😉

Og dersom noen vil utfordre meg til bordtennis, let me know 😉 

// Innlegget er i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo

#OpplevOslo #OpplevOslo18Sommer

 

Dette er jo helt flaut å si!

Noe av det jeg har hatt mest glede av denne sommeren er å oppleve Oslo på ny. Det er jo tross alt syv år siden jeg har bodd her sist, og ekstremt mye har endret seg siden den gang.

Men samtidig er det mange steder som fortsatt er de samme, men som jeg aldri har besøkt selv om jeg bodde her fast. Ett av de stedene er Oslomarka. Og det er jo rett og slett FLAUT å si høyt. Jeg har vel egentlig ikke en gang tenkt over det faktum at vi har helt fantastiske naturmuligheter rett utenfor utgangsdøra vår. Og nå som jeg prøver å lure kroppen min til å like løping mer og mer, så er jeg sjeleglad for å ha «oppdaget» Marka, en gang for alle. I dag tok jeg meg en tur til Sognsvann (Yes, I know, basic AF – men ett sted må man starte 😉 ), og gikk rundt der for å bli litt bedre kjent, og for å ta en liten pause fra bykaoset.

Oslo’s Bymiljøetat har gjennom sommeren utfordret meg til et samarbeid der jeg skal utforske og oppleve mer av Oslo. Et bedre timet og planlagt samarbeid kunne jeg ikke bedt om, herregud så mye jeg har fått sett denne sommeren 😀

Har du et favorittsted i Marka? Jeg har hørt rykter om gode badeforhold og en sånn svinghuske ut i vannet et sted også!? :O 

#opplevoslo #opplevoslos18sommer

 

Mine favorittlåter på Spotify akkurat NÅ!

Ny uke, ny Spotifyliste! Annenhver uke oppdaterer jeg The Gun List på Spotify, som er en samling av favorittlåtene mine for øyeblikket. Noen ganger gamle slagere, men mest av alt nye og heite låter 😀 Glem ikke å trykke «Follow» på Spotify for å lagre spillelisten.

Her er mine tre topp favoritter denne uken – Og nederst finner du hele ukens spilleliste! 

 

Mine topp tre steder for Instagrambilder i Stavangerområdet

Det har gått over en måned siden turen min til Stavanger, hvor hovedmålet var å utforske norsk natur og dra på spennende fjellturer! Og dersom du noen gang var i tvil, både Stavanger og Rogaland byr på nok av gode Instagram-muligheter for å gjøre følgerne dine grønne av sjalu over at du får oppleve noe så magisk – så jeg tenkte jeg skulle dele noen av favorittstedene mine.

FJELLTURENE:

Vi la ut på tre fjellturer over tre dager; Flørlitrappene, Trollpikken og storheten selv – Preikestolen. Og både på veien opp, på toppen og på turen ned igjen var det uendelig med muligheter til å forevige den mektige naturen vi har i Norge.

LYSEFJORDEN:

Altså, jeg er fortsatt litt i sjokk over hvor vakkert og grønt vannet i Lysefjorden var. Og hvor heftig det var å stå på fergen omgitt av massive fjell på hver sin side. Og ikke minst var det utrolig gøy å finne alle små-bygder og enslige hus som lå vakkert plassert på fjellhyller og nede ved vannet.

(Jeg har ikke postet bildene enda på IG, så her er en liten sneakpeak ;))

HOTELLET OG STAVANGER: 

Jeg var så heldig at Comfort Square Hotel som ligger midt i sentrum hooket meg opp med rom under turen, og allerede ved første øyekast visste jeg at det var flere kule IG-muligheter her. Treningsrommet og takterrassen var to steder jeg likte veldig godt, og det ble foreviget vettu 😉 Her er noen av bildene jeg postet på Instagram, og noen jeg ikke har postet enda 🙂

 

Glemmer vi å leve i nuet?

Jeg elsker sosiale medier. Og det skulle jo bare mangle. «I live and breathe social media». Det er jobben min. Det er hobbyen min. Det er det jeg virkelig elsker å gjøre! Men hvor ofte tenker man egentlig på baksiden av medaljen?

Og medaljen har mange baksider; kroppspress, press til å leve opp til forventninger om ekstravagante levekår, press til å tenke nytt, kvalitet på innhold, listen er lang. Men kanskje den baksiden jeg tenker mer og mer på er… Lever jeg nok i nuet? Er jeg nok tilstede? Og svaret er nei. Jeg er stort sett så oppslukt i å levere «det perfekte», at jeg glemmer alt som skjer rundt meg.

I den siste tiden har jeg virkelig prøvd å jobbe mer med meg selv på dette området. Jeg er utrolig heldig som får lov til å reise rundt og oppleve fantastiske steder på grunn av sosiale medier, men for å snu ordtaket «picture or it didn’t happen» på hodet – hva med «memory of it or it didn’t happen». For hva er egentlig en tur til Preikestolen verdt for MEG med massevis av likes og kjærlighet på et bilde jeg legger ut, hvis jeg sitter igjen og ikke husker noe fra opplevelsen selv fordi jeg var for opptatt med å få «det perfekte bildet» for å imponere alle på ‘grammet?

Rett før jeg la ut på Europa-reisen min i mai sa jeg til kompisen min som jeg reiste med: Ikke la meg bli bitchy og klin gæærn etter å få det perfekte bildet hele tiden; Gi meg beskjed om å ta en pust i bakken og NYT hvor vi faktisk er. For man kan si at et bilde er verdt mer enn 1000 ord, men et godt minne er priceless.

Jeg tror den første store «Oi-shit-jeg-må-virkelig-leve-mer-i-nuet-opplevelsen» jeg fikk var når jeg var på en Britney-konsert i Vegas for to/tre år siden. Jeg hadde minst 15 forskjellige videoer og 50 bilder fra den konserten. Alt skulle foreviges. Kanskje det neste bildet hadde litt bedre kvalitet enn det forrige. Kanskje denne videoen hadde litt kulere dansetrinn. Men HELT SERIØST, hvem på sosiale medier bryr seg SÅ mye om at jeg var på Britney at de trenger å se alt det der!? Så når jeg var på Katy Perry i Stockholm for noen uker siden var jeg veldig bevisst på dette; Supert, jeg fikk ett bilde jeg vet er skarpt nok til å poste – og èn video der Katy Perry ser kul ut og var nærme meg. Vekk med telefonen, NYT SHOWET.

Nå prøver jeg å konsekvent leve i nuet, og ikke tenke at ALT må dokumenteres, spesielt når jeg er med andre; Når jeg går tur med venner, når jeg er ute og spiser middag, når vi danser på byen, når jeg er på en date. Og herremin så glad jeg er for at jeg har begynt å fokusere mye mer på de gode minnene – for denne sommeren har levert mange fine!

Jeg tror sosiale medier for alltid kommer til å være en ekstremt stor del av livet mitt, og hverdagen min, men det er viktig å ta en pause i bakken og sortere ut når og hvor dette er viktig – og ikke glemme å spare på de gode minnene <3

And on that note, du bør ABSOLUTT se denne lille videoen fra The New Yorker under! 

 

Nervøst sammenbrudd på toppen av Preikestolen

Og så var det dags for «The Trip» – kanskje den jeg gledet meg mest til. Endelig skulle jeg få sjekke ut Norges fjell-stolthet, Preikestolen. Og herregud for en opplevelse!

Eneste grunnen til at jeg klarte å overtale Nina, som har vært på Preikestolen tidligere, til å bli med var å garantere at vi skulle gå opp såpass tidlig at vi ikke sto i kø hele veien opp. Så klokken 2 på natta ringte vekkerklokka, og en time senere satt vi på fergen på vei til Jørpeland for å ta fatt på Preikestolen. Ca 1 time og 40 minutter senere ankom vi toppen av platået. Hele helgen hadde vært grå, og de fleste dager hadde det variert mellom regn og tåke på Preikestolen – men selv om det var overskyet når vi kom dit, var vi såpass heldige at det var verken tåke eller regn. Vi hadde utsikt så langt øyet kunne se!

Og det som overrasket meg mest var at det var helt vindstille. Ikke en gang en liten bris. Og det var så lytt på toppen at vi kunne nesten stå 30 meter fra hverandre og hviske, og fortsatt høre hverandre. Det var en helt magisk og majestetisk følelse å stå på toppen – se utover den krystallklare Lysefjorden. Det var rett og slett en ganske mektig følelse å stå der på platået, som etterhvert, enten vi vil eller ikke, komme til å løsne og skli ned i Lysefjorden og utløse en enorm tsunami. Men ta det med ro, dette er hele tiden under måling og oppsyn, og ingenting tyder på at dette vil skje «any time soon».

Kanskje du har drømt om å stå på toppen der du også? Eller kanskje til og med sitte på kanten som mange gjør? Vel, da kan jeg fortelle deg at: IKKE FAEN! Jeg trodde ikke jeg hadde så høydeskrekk, men den kicket inn i fullgir og vel så det når jeg kom på toppen. Spør Nina. Det var nesten så jeg begynte å grine når hun skulle tøffe seg og sitte på kanten, hahah! Og selv om det gikk veldig fint og hun sa hun følte det var trygt nok, så merket jeg at DER går grensen min når det kommer til «do it for the gram», haha. Jeg begynte å hyperventilere og pulsen skøyt i været når jeg så noen bevege seg mot kanten. Og mens jeg gikk ut mot kanten selv for å stille meg opp for et foto begynte fantasien å spinne vilt; Jeg hadde jo lyst på et hoppefoto, men alt jeg kunne på var at jeg sikkert hadde spist tre boller for mange den helgen, og at i det jeg lander igjen knekker hele steinen. Eller at i det jeg er oppe i lufta kommer et enormt vindkast, tar tak i meg og bare enkelt blåser meg over kanten – 604 meter rett ned i Lysefjorden. Altså, jeg skjønner jeg også at dette ikke hadde skjedd, men der og da klarte jeg ikke å kontrollere fantasien, hahah!

Men til tross for et omtrent nervøst sammenbrudd med høydeskrekk, er jeg fortsatt fornøyd med bildene jeg fikk. Og nå har jeg allerede planlagt hvilke bilder jeg vil ta neste gang jeg drar til (men fortsatt ingen sittebilder på kanten altså, haha).

PS: Du må ha spesialtillatelse til å fly drone på Preikestolen